Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger og oppgaver:
Julesanger:
Oppskrifter:
Halvveis til julaften!
Tenk, nå er vi halvveis til julaften! Nå er det altså like mange dager siden vi åpnet den første luken i adventskalenderen, som det er dager igjen til selveste julaften!
På denne dagen ble en berømt norsk maler, Edvard Munch, født i 1863, det vil si for 141 år siden. Han malte blandt annet et bilde som heter "Skrik", og som er veldig kjent over hele verden.
I Oslo finnes det et museum som heter Munch-museet. Der kan du se mange av bildene som Munch malte.
Kapittel 12
En tur over byen
Den ellevte desember var det Jon Fredrik sin fødselsdag, så Bestemor, mamma og Sebastian ringte og gratulerte han med dagen. Sebastian og Jon snakket litt om hva de hadde funnet ut så langt, men Jon Fredrik hadde ikke gode nyheter, han heller. ”Vi sees kanskje i kveld, da”, avsluttet Sebastian, som fikk et rart blikk av mamma. Da de hadde lagt på røret, lo hun litt, mens hun strøk Sebastian over håret. ”Det er nok enda noen dager til Jon Fredrik kommer på besøk vennen min”, sa hun, ”så dere sees nok ikke riktig enda.”
Etter at Sebastian hadde lagt seg, og mamma hadde sagt godt natt og lukket døren den kvelden tok det ikke lange stunden før Tingeling dukket opp borte i vinduskarmen. ”Hei, Sebastian”, sa hun, ”er du klar for å undersøke litt sammen med meg?” Sebastian satt klar med forbrytergalleriet sitt, han, så etter et lite vift med tryllestaven var han på veg til Fantasibyen nok en gang.
Foran det gule huset med de blå stjernene stod det er stilig svart bil. ”Hei, det er jo batmobilen!”, ropte Sebastian. Tingeling smilte da dørene åpnet seg, og selveste Batman tittet ut fra førersetet. ”Hopp inn, så skal jeg kjøre dere dit dere skal”, sa han. Sebastian og Tingeling var ikke sene å be, og snart suste de i full fart rundt gatehjørnene i Fantasibyen. Det kilte skikkelig i magen. Sebastian var glad for at turen var litt lang, for det var så gøy å kjøre batmobil, men til slutt stanset de foran skogkanten.
”Skal vi til Shrek i dag igjen?”, spurte han litt skuffa. Tingeling smilte. ”Nei da, vi skal besøke en annen venn av deg”, sa hun, og før hun fikk sagt noe mer, fikk Sebastian øye på en liten blålilla drage som kom glidende fra en av tretoppene. Han visste med en gang hvem det var. ”Der er jo Spyro, jo”, ropte han. Spyro kom bort til bilen. ”Ja, visst er det meg”, sa han. Sebastian ble litt overraska, for i spillene han hadde spilt med Spyro pleide ikke han å snakke. Tingeling fløy rundt i lufta foran Spyro, og begynte å forklare han om hva som hadde skjedd og at de så etter en tyv som hadde sort kappe og ikke likte barn, og at de derfor lurte på om det kunne være Ripto som stod bak.
Spyro ristet på hodet. ”Nei, Ripto har holdt seg i ro etter at jeg i oktober svidde baken hans noe kraftig i en kamp vi hadde”, sa han. ”Så han er det nok ikke. Han har holdt seg i ro og slikket sårene og syntes kraftig synd på seg selv de siste månedene.” Han lo litt, og Sebastian måtte le, han også, for Ripto visste Sebastian var en fæl skurk. Tingeling takket for hjelpen og fløy tilbake til batmobilen. Sebastian takket også Spyro, og hadde egentlig ikke særlig lyst til å gå, for han kunne godt tenkt seg å se om Spyro hadde lært seg noen nye triks siden siste spill, men da Spyro tok av med en salto, og sendte en ildflamme til salutt for Sebastian før han fløy innover skogen, gikk han tilbake til batmobilen. ”Vi må tilbake”, forklarte Tingeling, ”Timmi ba oss møte han og Jon Fredrik etter at vi hadde snakket med Spyro”.
Igjen bar det i full fart rundt gatehjørnene med batmobilen, og snart stoppet de foran det gule huset med de blå stjernene igjen. Sebastian og Tingeling gikk ut av bilen, mens Batman måtte av gårde for å sjekke en alarm som gikk ved Bathulen. De stod en liten stund og ventet. Sebastian lurte på om det ikke hadde vært like lurt å gå inn og vente, for der var det ikke så kaldt som på gaten, men før han fikk spurt Tingeling om det, kom bilen til Petter Solberg rundt gatehjørnet i full fart, og snart kom Jon Fredrik hoppende ut, fulgt av en noe bilsyk Timmi, som så vidt holdt seg på beina.
Et lite øyeblikk etter at Petter hadde kjørt av sted, hørte de plutselig bjelleklang fra et sted over dem, og så fikk de se en slede dratt av 6 reinsdyr, som landet fint på gaten foran dem. ”Hei”, sa Julenissen med et stort smil. ”Jeg hørte at det var en liten gutt som fyller fire år i dag, og tenkte kanskje at dere ville være med på en liten testtur med sleden i anledning bursdagen?” Jon Fredrik jublet, og hoppet opp på sleden med alle pakkene med en gang, men Sebastian nølte litt, for han likte seg ikke så godt i høyden. ”Du merker ikke høyden i sleden min”, sa Julenissen, og rakte ut en hånd for å hjelpe Sebastian opp på setet ved siden av han.
Så snart Sebastian var kommet på plass, tok de av, og det var helt sant som Julenissen sa, Sebastian merket ikke at han var høyt oppe i lufta og koste seg med å sitte å se ned på alle hustakene og folkene som så ut som maur langt der nede. Julenissen forklarte at sleden var magisk behandlet av selveste Albus Humlesnurr, slik at en ikke skulle merke høyden. ”Du forstår”, hvisket Julenissen til Sebastian, ”jeg liker meg ikke i høyden, jeg heller.” Han blunket lurt til Sebastian. Jon Fredrik satt bak med alle pakkene, og koste seg verre.
Snart forsvant Fantasibyen under dem, og de kjørte inn i noen skyer. Julenissen trykte på en knapp, og sleden skjøt fart framover. Etter en liten stund begynte Sebastian å kjenne igjen husene langt der nede under dem. ”Hei, vi er jo over Sula, jo”, sa han. ”Det stemmer”, sa Julenissen. ”Jeg avtalte med Timmi at jeg skulle kjøre dere hjem på vei tilbake til Nordpolen. Han førte forsiktig sleden foran huset til Bestemor, slik at Sebastian kunne klatre inn vinduet til rommet sitt. ”God natt”, hvisket Julenissen til Sebastian. ”Jeg kommer tilbake når det nærmer seg jul”. Sebastian stod i vinduet og fulgte med sleden der oppe i luften helt til han ikke kunne se den lengre før han krøp under dyna i senga si, og sovnet som en stein nesten med en gang.
Nå er det
12
Dager igjen til jul!
God jul på thailandsk:
Suksan Wan Christmas
Julenissen i dag:
Nissen må ta ut noen pakker av sekken, for sleden ble for tung.
En oppgave til deg:
Klikk på bildet, så kan du spille.
Adventssang
Ukjent forfatter
Det første lys vi tenner
og skuer mot det blå
Det første lys vi tenner
Guds Sønn vi venter på
Det annet lys vi tenner
for Jesus gjør vi det
Det annet lys vi tenner
snart får vi stjernen se
Det tredje lys vi tenner
nå kommer julen snart
Det tredje lys vi tenner
se stjernen lyser klart
Det fjerde lys vi tenner
hør englesang er nær
Vi folder våre hender
for nå er julen her
Visste du at?
Julegaver i mer vanlig forstand hørte med i det gamle selvbergingssystemet, og hadde praktiskte husholdnings-oppgaver å ivareta.
Tjenerne fikk ofte endel av lønna si i bruksting, mat og drikke på julekvelden.
Det var hensiktsmessig med en utskifting av klær før vintren satte inn for alvor,
og det var landsskikk at alle i huset skulle ha minst ett nytt plagg til jul.
Bestemors sirupsnipper
350 g sirup
350 g sukker
350 g meierismør
350 g fløtemelk
1 ts malt pepper
1 ts malt nellik
1 ts malt ingefær
1 ts malt kanel
1 kg hvetemel
2 ts bakepulver
Kok opp sirup, sukker, smør og fløtemelk. Avkjøl.
Bland sammen melet (hold av ca 150 g til utbaking) og alle krydder og bakepulver. Rør det tørre inn i deigen og la stå kaldt.
Kjevle så ut til snipper. Bruk resten av melet til utkjevlingen.
Legg på halvskoldet mandel. Hvis du dypper flatsiden av mandelen i litt karamell, vil den feste seg bedre.
Stek snippene lys brune ved 180 C i
ca. 8 minutter.
Avkjøl på rist.
