Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger:
Julesanger:
Oppskrifter:
Andre søndag i advent,
og Walt Disney's fødselsdag!
Vet du hvem Walt Disney var? Kanskje ikke, men jeg er helt sikker på at du kjenner mange av figurene som han har skapt, slik som Mikke Mus, Langbein og Donald Duck, for å nevne noen. Og så har du kanskje lagt merke til at navnet hans står på slutten av mange tegnefilmer.
Walt Disney ble født den 5. desember, i 1901, altså for over 100 år siden. Så i dag er på en måte fødselsdagen hans! Og det er verdt å minnes, for denne mannen har gitt alle barn i alle aldre mye glede med sine figurer og filmer.
Walt Disney sa engang at han ville heller underholde og håpe at folk hadde
lært noe av det enn å utdanne folk, og håpe de ble underholdt av det. Og det tror jeg
kanskje at han klarte!
Jeg har i alle fall lært mye av flere av figurene hans.
Har du?
Kapittel 5
Nye opplysninger
Når Sebastian våknet den neste dagen, kom han til å tenke på de tre guttene som Tom og Jerry hadde beskrevet for dem. Det var liksom noe som var så kjent med det de hadde sagt. Hele dagen gikk han og tenkte på hvor det kunne være han hadde dem fra, men det var ikke før etter at han hadde lagt seg den kvelden og mamma og bestemor hadde sagt godnatt, at han endelig kom på hvem det måtte være. ”Ed, Edd og Eddy”, sa han halvhøyt til seg selv, og ble skikkelig overraska da han fikk svar. ”Hvem, sa du?”, var det en stemme som spurte. ”Ed, Edd og Eddy”, gjentok Sebastian, litt forfjamsa, men så fikk han øye på Timmi Gresshoppe, som igjen stod i vinduskarmen og såg på han. ”Ja, selvfølgelig”, svarte Timmi. ”Det må jo bare være dem!” Han hoppet bort til Sebastian, og tok en liten salto til Sebastians ære. ”Du er en topp mysterieløser å ha på laget!” sa han, og dunket så tippen på paraplyen i skrivepulten. Og snart var Sebastian igjen på vei til Fantasibyen.
Jon Fredrik var allerede der, og stod og ventet sammen med Mikke og Sherlock Holmes foran den gule bygningen med de blå stjernene. Timmi nærmest strålte av glede da han kunne fortelle at Sebastian hadde funnet ut hvem de tre guttene som hadde vært vitner til tyveriet måtte være. ”Så nå gjelder det bare at de er hjemme i kveld”, sa han, og et øyeblikk senere dukket igjen bussen som de hadde kjørt med dagen før opp foran dem. ”Ta plass, dørene lukkes”, hørte de inne fra bussen, så de skyndte seg inn og satte seg ned før de igjen for av sted.
Det var ingen hjemme hos verken Ed eller Edd, så innen de stoppet utenfor huset til Eddy, hadde de fleste av dem mistet motet litt, og regnet med at de ikke ville finne noen hjemme der heller. Bare Timmi var optimist, han hoppet ut av bussen først, og banket på døren før noen av dem kom seg ut av bussen. Men nok en gang var det ingen som åpnet, og de var på vei tilbake til bussen da Jon Fredrik plutselig ble oppmerksom på noen lyder fra bak huset. Det hørtes ut som om noen gikk løs på en rekke med søppelspann. ”Hør”, sa han, ”det høres ut som om det er noen bak huset!” De andre stoppet, og snart kunne Sebastian også høre lydene. Han hørte også tre guttestemmer som var ganske kjente. ”Det er Ed, Edd og Eddy!” nesten ropte han. De gikk alle bak huset, og ganske riktig, der fant de tre gutter som prøvde å balansere alle tre på en sykkel, med det resultatet at de tydeligvis hadde krasjet rett inn i søppelspannene.
Timmi forsøkte å snakke til dem, men det var ikke før Sherlock Holmes ropte navnene deres ganske høyt, at de tre guttene ble oppmerksomme på gjestene sine. ”Hva e’re dere vil?”, spurte Eddy litt surt. ”Ser dere ikke at vi liksom er opptatt med noe her?” Timmi forklarte at de hadde blitt fortalt at de tre guttene hadde vært ved parkeringsplassen ved oppbevaringsskuret til byen for noen kvelder siden. ”Vi ha’kke gjort noe gærent, vi bare prøvde ut en oppfinnelse som Eddy hadde laget den dagen”, sa Ed med en gang, og Edd og Eddy nikket ivrig. ”Jeg har ikke sagt at dere har gjort noe”, sa Timmi. ”Men vi lurte på om dere kanskje hadde sett noe som kunne hjelpe oss videre i etterforskningen av et tyveri som skjedde akkurat den kvelden. Guttene så på hverandre, og det var akkurat som om de stille diskuterte hva de skulle si, om de skulle si noe. ”Vi så ingenting”, forsøkte Edd seg, men Timmi ba dem tenke seg om en gang til.
”Okay, da”, sa Eddy etter en lang stund. ”Vi så kanskje noe, men kanskje trenger vi en liten gave eller no’ for å komme på det.” Timmi så forskrekket på dem. ”Vel”, sa Sherlock, ”det kan jo være at vi allerede vet alt dere vet, så hvorfor skulle vi gi dere en gave da?” Ed ble plutselig ivrig. ”Vel, vet dere at tyven kjørte en sort Chevrolet, og at han kjørte mot sør da han forsvant?” Sherlock smilte. ”Nei, det visste vi ikke, men nå vet vi det, så takk skal du ha”, sa han med en liten latter. Eddy kastet et sint blikk på Ed. ”Alltid må du ødelegge mine planer”, sa han irritert. Men da Timmi før de gikk takket så mye for informasjonen, og gav dem en håndfull karameller hver som han hadde dratt opp av en lomme, så det ut til at Eddy ble i litt bedre humør.
På veg tilbake til bussen sa Timmi. ”Vel, nå har vi jo fått en del spor i saken vår, så i morgen foreslår jeg at vi møtes og prøver å finne ut av det vi har funnet ut så langt.” De andre var enige i det, selv om Sebastian egentlig syntes de burde ha gjort det med en gang. Men han så at Jon Fredrik lurte seg til en gjesp, og når han kjente etter, så begynte han egentlig å bli litt trøtt, han også. Mikke gikk og snakket med Sherlock, og sa noe om at han var sikker på at det var Svarte-Petter som stod bak hele greia. Sherlock, derimot, snakket bare om å finne motivet for det hele, så Sebastian tenkte med seg selv at det sikkert var like godt å vente til morgendagen med å få høre alle deres teorier om hva som hadde hendt. Selv hadde han noen tanker om hvem det kunne være, men før han rakk å si noe om det til de andre, hadde Timmi dunket paraplyspissen i bakken, og så var det bare et øyeblikk, så lå han igjen under dyna si hjemme. Og en liten stund senere så sov han som en stein.
Nå er det
19
Dager igjen til jul!
God jul på italiensk:
Buone feste natalizie
Julenissen i dag:
Fordi nissen ikke hadde skikkelig lys, falt han gjennom isen.
En oppgave til deg:
Klikk på tegningen, så kan du skrive den ut og fargelegge den.
Og Reven rasker
over isen
Trad.
Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge damenes vise.
Og ser du damene hvor de går,
og ser du damene hvor de går,
og hvor de sitter og hvor de står,
og hvor de svinger seg i valsen.
Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge herrenes vise.
Og ser du herrene hvor de går, osv.
Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge jentenes vise.
Og ser du jentene hvor de går, osv.
Og reven rasker over isen,
og reven rasker over isen.
Så får vi lov, så får vi lov,
å synge guttenes vise.
Og ser du guttene hvor de går, osv.
Visste du at?
Skikken med å tenne lys i adventsstaken er ca. 100 år gammel.
Adventskransen eller staken kom til Norge fra Tyskland.
Fattigmann
4 eggeplommer
4 ss meils
4 ss kremfløte
1 ss konjakk
¼ ts kardemomme
175 g hvetemel
1 kg Flott matfett
Visp eggeplommene lyse og luftige med 3 ss av melisen. Visp kremfløten stiv med 1 ss melis. Bland egg, krem, konjakk og kardemomme. Sikt på 150 g av melet og arbeid deigen raskt sammen. Dekk deigen med plast og la den stå kjølig i minst en time.
Elt deigen lett til en pølse. Kjevle tynne leiver som skjæres i snipper med en bakkelsspore. Legg snippene på en lett melet fjøl. Ha Flott matfett i en jerngryte eller frityrgryte og varm opp til 180 C.
Legg en og en kake i det varme fettet, ikke mer enn 2-3 av gangen. Vend kakene så fort de kommer opp til overflaten. Fattigmann skal være lyse gulbrune og sprø. Legg kakene, etter hvert som de er ferdige, på flere lag kjøkkenpapir.
