Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger og oppgaver:
Julesanger:
Oppskrifter:
Tid for pakker i Nederland!
Barna som bor i Nederland er jammen heldige. De trenger ikke å vente helt til julaften før de får åpne pakkene sine, for de får dem allerede i dag.
Den sjette desember er nemlig St. Nicholas-dagen, og da får barna besøk av en snill, gammel mann med langt, hvitt skjegg. Han er kledd som en biskop med lang, rød kappe og hatt på hodet, og i hånden har han en hyrdestav. Mange barn tar på seg de fine nasjonaldraktene sine og tar imot ham i Amsterdam.
St. Nicholas rir på en hvit hest, og besøker alle hus. Først spør han foreldrene om barna der har vært snille. Han skriver ned svaret i en bok. Den kvelden fyller barna sine tresko eller vanlige sko med gulrøtter til hesten hans. Neste morgen ser de snille barna at gulrøttene er borte, og skoene fylt av gotter og små gaver. De som ikke har vært snille, finner bare kvister som de skal rises med!
Kapittel 6
Motiv og mistanker
Da Timmi kom neste kveld, satt Sebastian på sengekanten og ventet på han. ”Hei, Timmi”, sa han. ”Jeg ventet på deg, like godt.” Timmi smilte. ”Så bra”, sa han, ”da kan vi jo reise med en gang!” Han dunket paraplyen i vinduskarmen, og snart var Sebastian igjen foran det gule huset med de blå stjernene. Sebastian lurte litt på det, hvorfor han alltid kom dit når de reiste gjennom portalen, mens når han reiste hjem, så reiste han alltid fra det stedet de var, uansett hvor det var. Han tenkte at det ville han spørre Timmi om, men akkurat da hadde tydeligvis Timmi det så travelt med å komme seg inn, at han fant ut at det fikk vente til litt senere.
Inne bak den gule døra satt alt Jon Fredrik, Mikke og Sherlock, samt Penny Hand, sekretæren Sebastian hadde møtt en gang tidligere. Hun noterte allerede ivrig, så Sebastian ble nesten litt redd for at de hadde gått glipp av noe. Men så hørte han hva de snakket om. ”…Svarte-Petter”, avsluttet Mikke, så Sebastian forstod at han nok ikke hadde gått glipp av så mye allikevel. Sherlock kremtet, og skulle sikkert til å si noe om motivet, da Timmi avbrøt han.
”Vel, vi er jo her først og fremst for å se på hva vi vet så langt, og finne ut hva vi skal gjøre videre, så kanskje det er lurt om vi oppsummerer, det vil si, går over, det vi har funnet ut”, sa han. Mikke og Sherlock nikket litt motvillig, de hadde tydeligvis sine teorier som de heller ville snakke om. ”Først”, sa Timmi, ”så oppdaget Jon Fredrik sporene og det knuste vinduet, og hvor de ledet hen. Veldig bra,” sa han til Jon Fredrik, som smilte litt stolt. ”Så”, sa han, ”fant Sebastian et sort tøystykke, som akkurat nå er til analyse hos en god venn av meg. Veldig bra, Sebastian!” Sebastian smilte litt stolt, han også. ”Så forstod politiet ut fra det Jon Fredrik hadde funnet ut, at de tre telefonsamtalene som de hadde mottatt den kvelden tyveriet fant sted, måtte gjelde tyveriet, og det førte oss til fire vitner.” Han nikket mot Jon Fredrik igjen. Penny Hand noterte febrilsk. ”Der fikk vi vite at tyven bar tungt, at han, eller hun, gikk i en sort kappe med hette, og at gatelysene på mystisk vis var slått av mens dette skjedde, og kom på igjen så snart tyven hadde forsvunnet.” Han dro pusten. ”Og”, fortsatte han, ”vi fikk vite om tre nye vitner, som Sebastian svært riktig pønsket ut at var Ed, Edd og Eddy. Og av dem fikk vi vite at tyven kjørte en sort Chevrolet mot sør i byen. Har jeg glemt noe da?” Spurte han. De andre ristet på hodet. ”Nei, det tror jeg er mer eller mindre det vi vet”, sa Sherlock.
”Men hva kan motivet være”, fortsatte han etter en liten pause. ”Det er alltid viktig å fastsette motivet før en går videre i etterforskningen.” ”Hva er motivet?”, spurte han. ”Det”, svart Timmi opplysende, ”er hva som er grunnen til at tyven har stjålet lysene, hvorfor tyven ville gjøre noe sånt.” Sherlock så oppgitt på Timmi. ”Ja, men hva er grunnen?”, spurte han igjen. ”Det må jo være at tyven ikke vil at lysene skal bli tent, vel”, sa Jon Fredrik. Mikke, Sherlock, Timmi og Penny gispet høyt, alle fire. Sebastian nikket, han var enig med Jon Fredrik, men han skjønte ikke helt hvorfor de andre ble så forskrekket over det, det var jo ganske innlysende at det måtte være grunnen til at lysene var stjålet.
”Så”, sa Sebastian forsiktig. ”Vi leter etter en tyv som har noe imot at julelysene blir tent, som går i sort kappe, som ikke er så sterk, som på mystisk vis klarer å slå av og på gatelysene, som kjører en sort Chevrolet, og som kanskje bor mot sør i byen deres.” De andre nikket. De så fortsatt noe forskrekket ut. ”Så da gjelder det vel å finne ut hvem denne personen kan være?” spurte Sebastian. ”Ja, selvfølgelig!”, svarte Timmi. ”Jeg foreslår at vi tar kontakt med de vi kjenner som har kontroll på skurkene i Fantasibyen, og ser om de vet om noen som passer beskrivelsen vår.”
”En riktig god ide, nå som vi vet hva motivet er”, sa Sherlock. ”Det er på tide å peke ut de mistenkte.” Mikke var ikke helt enig. ”Jeg forstår ikke hva poenget skal være”, mumlet han, ”jeg er sikker på at det er Svarte-Petter som står bak det hele, beskrivelsen passer utmerket på han.” ”Vel”, svarte Timmi, ”da foreslår jeg at du undersøker hvor Svarte-Petter var den aktuelle kvelden til neste gang vi møtes. Jeg vil ta med meg Sebastian og Jon Fredrik og snakke med noen av mine venner.” ”Og jeg skal ta kontakt med de jeg kjenner, og se om jeg kan finne noen mistenkte, jeg også”, sa Sherlock. ”Flott”, sa Timmi, ”da foreslår jeg at vi møtes igjen her om 3 dager. Da tenker jeg vi nok har funnet noe å jobbe videre med.” Det var alle enige i. Mikke og Sherlock reiste seg, tok farvel, og forsvant ut døren. Sebastian reiste seg, han også, og så spent bort på Timmi, og lurte på hvem de skulle møte nå. Men Timmi dro det store lommeuret sitt opp av lommen, ristet på hodet, og snudde seg mot guttene.
”Jeg beklager, men jeg har en avtale som jeg bare må overholde”, sa han med et sukk. ”Og dere begynner sikkert å bli trøtte, begge to, så jeg tror det er best vi forsetter i morgen.” ”I morgen?”, spurte Sebastian skuffet. Han hadde gledet seg til nye eventyr sammen med de andre. ”Ja, det må nok bli slik”, svarte Timmi, og før Sebastian fikk sagt noe mer, hadde han igjen dunket paraplyen i gulvet, og ikke lenge etter så fløy Sebastian gjennom luften på vei hjem til senga si. Han var litt skuffa, men så tenkte han på at den neste kvelden så skulle han jo ut på tur igjen, og da ble han i litt bedre humør. Han funderte litt på hvem de kom til å møte da før han sovnet, og drømte hele natten om rare flyturer gjennom portaler og merkelige tegneseriefigurer som etterforsket mysterier i Fantasibyen.
Nå er det
18
Dager igjen til jul!
God jul på nederlandsk:
Vrolijk Kerstfeest
Julenissen i dag:
Har du vært snill eller slem? Nissen noterer bare de snille i boken.
En oppgave til deg:
Klikk på bildet, så kan du prøve å pusle det.
Julenissen kommer i kveld
J.Fred Coots
Norsk tekst: Arne Bendiksen
Vær flittig og snill
og ikke vær slem
Når det blir mørkt
må du skynde deg hjem
Julenissen kommer i kveld
Da finner han ut
hvor han skal dra
hvem som skal få det de gjerne vil ha
Julenissen kommer i kveld
Han vet om alle sammen,
for ingen lurer han.
Han vet om du er riktig snill,
så vær snill så godt du kan.
Om alle kan si at du har vært grei,
tror jeg nok sikkert
han kommer til deg
Julenissen kommer i kveld.
Visste du at?
Den første St. Nicholas var biskop for over tusen år siden.
Da hollenderne slo seg ned i Amerika for tre hundre år siden, tok de med seg tradisjonen med St. Nicholas, eller Santa Klaus, som de kaller ham der.
Hollandske peppernøtter
5 dl hvetemel
250 g sukker
250 g lys sirup
200 g smeltet usaltet margarin
2 egg
1 ts pottaske oppløst i litt kald melk(apotek)
1 ts pepper
1 ts knust ingefær
1 ts knust pomerans
5 dl hvetemel
Alt has i en kjele og varmes opp. Rør deigen kraftig. Skal stå to døgn godt tildekket og innpakket i ullteppe på et varmt sted.
Så tilsettes ytterligere
5 dl hvetemel (det skal altså tilsammen
1 l hvetemel i deigen).
Trill ut små, runde nøtter som stekes pent brune 8- 10 min ved 200 grader.