Hva du kan finne her:
Luker som er åpnet:
Julemysteriet:
Tegninger og oppgaver:
Julesanger:
Oppskrifter:
To uker igjen!!
Nå er det bare to uker igjen til Julaften! Hurra!!
I dag deles Nobels Fredspris ut i Oslo. Det er en pris som deles ut hvert år til en person som har gjort noe spesiellt for at det skal være fred i verden. Den ble startet av en mann som het Alfred Nobel, og som ble veldig rik på å finne opp dynamitten. Men da han ble gammel, angret han på det, og bestemte seg for at pengene hans skulle brukes til noe godt etter at han døde.
I år er det en dame som heter Wangari Maathai som skal få prisen. Hun er fra et land i Afrika som heter Kenya, og har kjempet mot undertrykkelse der. I tillegg har hun vært med å starte et program der som prøver å plante trær for å unngå at ørkenen sprer seg.
Kapittel 10
På egen hånd
Om kvelden den niende desember var det Timmi som hentet Sebastian. Han lå og ventet på at noen skulle komme, så han satte seg rett opp i sengen. Timmi gav han en liten bok med bilder, navn og beskrivelse på en masse skurker og tyver. ”Det er det forbrytergalleriet som jeg lovte alle”, forklarte han. ”I dag blir det bare meg og deg på tur, mens Jon Fredrik skal være med Tingeling og snakke med noen andre.” Han smilte, ”det var så mange i galleriet som vi må sjekke ut at vi fant ut at vi skulle dele oss”, forklarte han videre. Sebastian syntes også det var mange som de måtte sjekke, så han var enig i at det var lurt å dele seg. Timmi dunket paraplyen i vinduskarmen, og et øyeblikk senere var de igjen foran det gule huset med de blå stjernene.
Timmi og Sebastian studerte forbrytergalleriet sammen, og Timmi pekte ut noen av skurkene som Mikke og Sherlock skulle undersøke om hadde alibi. ”Men jeg er stygt redd at Mikke kommer til å bare tenke på Svarte Petter”, sa Sebastian. Timmi nikket ettertenksomt. ”Ja, det er vel en fare for det”, sa han, ”men vi har nok vi skal gjøre, så det får bare stå sin prøve.”
Akkurat da fikk Sebastian øye på en liten gul figur som kom bortover gaten. ”Hei, det ligner på Pikachu”, sa Sebastian, og da den gule ballen kom litt nærmere, fikk han se at det virkelig var Pikachu. Like bak Pikachu kom Ash, som Sebastian også kjente igjen, og jammen santen kom ikke Charmander springende på små korte bein rett bak Ash.
”Hei, Timmi, beklager at vi er litt seine”, sa Ash. Timmi smilte. ”Ikke noe problem”, sa han, ”vi stod bare og studerte forbrytergalleriet vårt mens vi ventet.” Sebastian viste galleriet til Ash, som studerte det nøye. ”Det var skikkelig bra”, sa han. ”Jeg ser dere har Team Rocket på lista, er det kanskje derfor du ba oss komme?” Timmi nikket. ”Men la oss gå inn og snakke”, sa han, ”det er for kaldt å stå her ute på gata.”
Timmi og Sebastian måtte forklare for Ash hva som hadde hendt, for han hadde ikke hørt om tyveriet før. De forklarte hva de hadde funnet ut så langt, og hva vitnene de hadde snakket med hadde kunnet fortelle. Ash fulgte interessert med og gispet nesten like høyt som Timmi og de andre hadde tidligere da Sebastian fortalte hva de trodde var motivet for tyveriet. ”Vel”, sa Ash, ”det er helt klart i Team Rocket sin ånd å ville ødelegge julen, dersom de kan ødelegge for andre, så går de ikke av veien for det.” Han tenkte litt. ”Og selv om ingen av dem har for vane å kle seg i sorte kapper, så ville det ikke være umulig for dem å bruke noe slikt for å skjule seg hvis de gjorde et sånt innbrudd.” Han grøsset ved tanken. ”Men jeg vet rett og slett ikke om det var dem. Vi har ikke støtt på dem på noen dager, så kanskje vi burde undersøke det nærmere, og så kan vi komme tilbake til dere med opplysninger?” spurte han. Timmi nikket. ”Det høres bra ut”, sa han. ”La oss si det sånn.”
De fulgte Ash, Pikachu og Charmander ut på gaten igjen, og tok farvel, før de igjen fant fram forbrytergalleriet og så nærmere på det. Sebastian ble litt stolt da han fikk se at alle hans forslag var tatt med i galleriet. Han lurte litt på når de skulle sjekke ut dem, for da hadde han et håp om at han kunne få treffe Harry Potter. ”Er det vi som skal undersøke om det er Professor Slur, Malfang eller han-du-vet som har gjort det?”, spurte Sebastian Timmi. Sebastian tok ikke sjansen på å si Fyrst Voldemort i Fantasibyen etter det som hendte med Mojo Jojo. Timmi så opp på Sebastian. ”Det er planen, ja.” sa han. ”Men enda er det ikke helt trygt for oss å besøke Harry og de andre på Galtvort, det skjer mye der for tiden”, sa han. ”Alt til sin tid, Sebastian!” Sebastian sukket, han hadde håpt at de kanskje kunne gjort det med en gang. Mens de stod slik og snakket, fikk de plutselig høre et rabalder uten like, det hørtes ut til at noe skjedde rett rundt hjørnet eller noe.
Uten å tenke på at det kunne være farlig, sprang Sebastian bort gata og rundt hjørnet for å se hva som skjedde. Timmi forsøkte å stoppe han, men Sebastian var så nysgjerrig på hva som skjedde, at han ikke hørte på hva Timmi ropte. Han rundet hjørnet, og bråstoppet. Litt lenger borte i gata så han Ash, Pikachu og Charmander i full Pokemon-kamp med James, Jessie og Meowth fra Team Rocket. ”Hah, nå skal vi endelig vinne Pikachu fra deg!”, ropte Jessie. ”Men hvis vi vinner, forteller dere sannheten om hvorvidt det er dere som har stjålet juletrelysene!” svarte Ash.
Kampen var jevn, og det så lenge ut til at Team Rocket skulle klare å vinne, men så slo Pikachu inn med en kraftig elektrisitetsbølge fra halen som traff Meowth midt i magen. Det slo han helt ut, og Jessie og James måtte innrømme tapet. ”Nå forteller dere sannheten, ellers er Meowth toast”, sa Ash. ”Det var ikke oss”, svarte James. ”Selv om det var en genial ide, som jeg skulle ønske at jeg hadde kommet på selv.” Ash stolte visst ikke helt på han. ”Er det sikkert?”, spurte han. ”Jeg lover”, svarte James. ”Det var ikke oss.”
Nå kom Timmi rundt hjørnet bak Sebastian. Da han fikk se hva som skjedde, var han ikke sen om å dunke paraplyen sin raskt i bakken. ”Dette er for farlig for deg, Sebastian!”, ropte han, rett før Sebastian oppdaget at han hadde blitt sendt hjem nok en gang. Han krøp under dyna, litt irritert, men fornøyd med at han i alle fall hadde fått med seg kampen, og hva James hadde svart Ash. Han fant en stor rød tusj, og satte et rødt kryss over bildet av Team Rocket i forbrytergalleriet før han krøp under dyna og la seg fornøyd til å sove.
Nå er det
14
Dager igjen til jul!
God jul på dansk:
Glædelig jul
Julenissen i dag:
Nissen har kjøpt alle gavene og er på vei hjem.
En oppgave til deg:
Klikk på bildet, så kan du skrive ut og fargelegge.
Julepresangen
Trad. – Alf prøysen
Og det var vesle Jensemann
han strever dagen lang
Han snekrer på no spennende
som snart skal bli presang
Nå er det bare kassebord,
men gjett hva det skal bli?
Et sybord slik som mor vil ha
med mange skuffer i.
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.
Men bena er det verste,
for når han har satt dem på
Så er de to for lange
og de andre to for små
Han sager av, og sager av,
til slutt så er det blitt
En kiste der hvor mor kan
gjemme strikketøyet sitt.
En kiste er jo vel og bra,
bevare dere vel
Da er det bare lokket
som han ikke kan få tel
Og etter som han høvler,
ser han klart at det vil bli
Et skrin der mor kan legge fra seg
saks og broderi
Men så skal skrinet høvles fint
og jevnes lite grann
Og den som jevner flittig
det er vesle Jensemann
Og ettersom han jevner,
er det opplagt at det blir
En eske der som mor kan gjemme
brevark og papir
Nå skal han bare ta og høvle
høyre siden her
Men etterpå så må han høvle
venstre siden der
Og plutselig er esken blitt
et lite fuglebrett
Som mor kan ha ved vindu’ sitt
med havregryn og fett
Og så er gaven ferdig,
selv om langemann er blå
Og tommeltott har plasterlapp,
så fryder han seg nå
For gaven ligger pakket inn,
og gjett hva mor skal få?
Ei spekefjøl som mor kan smøre
skolematen på
Det vil hun sikkert ha,
da blir hun sikkert gla’
Og at det er en nyttig ting
kan ingen komme fra.
Visste du at?
I kveld feirer barna i Sokndal Lussi. Da kler de seg ut, og går fra hus til hus og får godterier og annet av de som bor der.
Denne Lussifeiringen er en gammel tradisjon, som markerte den lengste og mørkeste natten i året. Lussi var en heks som en måtte passe seg for.
Dansk Cocktailkake
300 g margarin
300 g sukker
4 store egg
140 g hvetemel
140 g potetmel
1 1/2 ts bakepulver
60 g kokesjokolade,
grovhakket
20 røde cocktailbær,
delt i to
20 grønne cocktailbær,
delt i to
1 dl mandler, hakket
Rør romtemperert margarin luftig. Tilsett sukkeret, litt av gangen, og visp godt mellom hver gang. Visp til blandingen har en kremaktig luftig konsistens. Tilsett et egg av gangen, og vsip godt. Sikt på hvetemel, potetmel og bakepulver. Tilsett sjokolade, cocktailbær og mandler.
Rør deigen raskt sammen. Fordel røren i to godt smurte former (1,5 liter). Stek kakene ved 170 C på nederste rille i ca 1 time og 15 min. Avkjøl kakene på rist liggende på siden.