| home | What is LDR? | LDR in Norwegian | isoglosses | abstract | guestbook | email me |
| heim | Kva er LDR? | LDR i norsk | isoglossar | utdrag | gjestebok | mail meg |
| Tania Strahan's PhD |
AbstractDespite the work of linguists such as Thrainsson, Sigurðsson, Pollard, Sag, Popowich and Kuno, among others, the analysis and explanation of long-distance reflexives continues to be carried out primarily in the field of syntax. A major goal of this thesis is to show that reflexives with both local and non-local antecedents obey the same pragmatic constraints. These constraints are based upon a confluence of factors including the semantic features of reflexives as opposed to pronouns, syntactic features such as clause structure, prosodic features such as intonation and discourse features such as context.The first section of this thesis is devoted to a review of the syntactic literature on long-distance reflexives. It is shown that a major problem with these analyses is that they are based upon typological tendencies rather than syntactic facts. Because of this, there are exceptions to nearly every analysis. Secondly, the notions of perspective, factivity and logophoricity are shown to be relevant to the description and generation of long-distance reflexives, but not exhaustively so. The Reference Point model of anaphora, which is based in Conceptual Semantics, is described and extended to account for reflexives with both local and non-local antecedents. The major contribution of this thesis to the body of literature available on long-distance reflexives is the presentation of new data. 180 native speakers of Norwegian were interviewed, and their judgements on 60 sentences are presented. Studies of this scale are not often conducted in pure linguistics concerning grammaticality judgements, since people often disagree on the grammaticality of certain types of sentences. It is the opinion of this PhD candidate that such large-scale studies are nonetheless required for several reasons. Where people disagree as to the acceptability of certain constructions, this nearly always indicates that the controlling parameter cannot be syntactic. The fact that judgements concerning reflexives are so varied indicates that factors other than purely syntax control their distribution. Despite the fact that people disagree on the level of acceptability an LDR construction has, this disagreement is regular, and describable in terms of the Reference Point model, which incorporates information derived from semantics, syntax, prosody, discourse and pragmatics. |
UtdragTil tross for arbeid av lingvistar som Thrainsson, Sigurðsson, Pollard, Sag, Popowich og Kuno, blant andre, analysen og forklaringen av lang-distanse refleksivar fortsetter å ta plass fyrst og fremst i syntaksfeltet. Eit hovudmål av denna oppgåva er å visa at refleksivar med både lokale og ulokale antesedentar lydar til dei same pragmatiske tvangane. Desse tvangane baserast i ein konfluks av faktorar, inkl. semantiske merke av refleiksivar i motsatt til pronomen, syntaktiske merke f.e. setningsstruktur, prosodiske merke f.e. intonasjon og talemerke som kontekst.Fyrste delen av dissertasjonen er hengitt til eit oversyn av syntaktiske litteraturen i lang-distanse refleksivar. Det visast at eit stort problem med desse analysane er at dei baserer seg på typologiske tendensar og ikke syntaktiske fakta. På grunn av dette finns det unntak til dei fleste analysane. Begrep som perspektiv, faktivitet og logoforisitet er også vist å bli relevant til beskrivningen og generasjonen av lang-distanse refleksivar, men ikkje uttømmande. Den Reference Point ('Henvisningspunkt') modell av anafora, som er basert i 'conceptual semantics', beskrivast og utbyggjast å gjera rede for refleksivar med både lokale og ulokale antesedentar. Det største tilskottet av denna oppgåva til korpsen av litteratur som håndlar om lang-distanse refleksivar er overleveringen av nye data. 180 folk med norsk som morsmål var intevjuet og meiningene deira på 60 setninger er gitt. Undersøkingar på denna dimensjonen blir vanlegvis ikkje gjort i reine lingvistikken når det håndlar om meininger om grammatikken, sia folk pleier å vera unenig i meininger om bestemte setningsslag. Meininga mi er at sånne store forskningar bør gjerast allikavel, på grunn av fleira ting. Når folk er unenige i meininger om akseptibilitetet av bestemte konstruksjonar er dette nesten alltid eit teikn på at faktorar som kontrollerer det ikkje kan vera syntaktisk. Sia meininger om refleksivar er så forskjelligartet tyder på at noko annet enn syntaks må kontrollerer distribusjonen. Til tross for at folk er unenige om om setninger med LDRs er greie eller ikkje, så er unenigheita regelmessig og kan beskrivast med hensyn til Reference Point modellen, som forbinder informasjon frå semantikk, syntaks, prosodi, tale og pragmatikk.
|