Frihetens soldater
av Hans Børli
tilegnet Frederico Carcia Lorca

"Og må mitt blod over markene bli til et mykt rosenleie
hvor de trette arbeidere kan hvile sine spader"

Y mi sangre sobre el campo
sea rosado y dulce limo
donde claven sus azadas
los cansados campesinos.


EN: !Cigarra! [a María Luisa] (1918-08-03) Fuente Vaqueros, Granada




Går vi på akkord med vold og vondskap -?
Sitter vi ved våre arner
og laller om frihet
mens ennå en av våre folkebrødre
tråkkes under jernhælen-?

Friheten skal ikke gjerdes inn
av hav og grenserøyser
ikke kjøpes, selges, prostitueres
mellom dollargriske høkerhender.
Nei! Friheten skal gå over verden
som en hvileløs vandringsmann
med bud fra bror til bror.

Men hør-!
Over Biskayas frådende brenninger,
stiger ropet:
"Det er ikke sant at dere seiret!
Det er ikke sant at dere brakte legedom!
En pestbyll modnes blant dere
og sprer sin gift
i Europas krigsarrete legeme!"

Ja, fasiscmens pestbasiller
oser på ny fram
over unge slagmarker,
men friheten skal aldri dø!

Friheten våker
ved leirbål i fjellene.
Friheten lyser
med flammer av hat og trass
i bleike, forslåtte ansikter
bak gitre av jern.




Spania -
Solfulle, sørgmodige land!
Navn gylne av gitar
og tunge av druens blod:
Cordova, Andalucia, Guadalquivir."

Mørke, stålspente spanjol -
sollandets sønn,
la ikke hatets
blanke damascener-klinge
ruste fast i skjeden.

Du som kjempet med ljå og trefork
mot den lille korsikaners
blodberuste soldater,
i dager da andre trellebundne land
sendte sliskere til "udyret"s hoff.

Bevar dette ditt hellige hat,
vedbli å vise verden,
det nytteløses nytte,
det håpløses håp!

Og vit,spanjol,
at hos deg våker
Fredericio Garcia Lorcas
siste, røde tanke.
Den som ble splintret
av mordernes mantelkuler
hin skjenselens morgen
på Granadas kirkegård.

Hans edle grandesjel
roper ikke på hevn,
men frihet,
frihet og rett
for det folk han elsket:

Kvinna som går over markene
med olivenkurven over spinkle skuldrer.
Mannen som risser sin elskedes navn
i cellens cement
mens han venter på skrittene
skrittene - - -

Å. skjensel og skam over dem
som i dag vil satse
Spanias sjel
ved dødens forbandede spillebord!

Spania -
du blodig forrådte land,
vit at vi er med deg.

Vi
som selv har hørt bøddelstegene
stampe over vår jord!
Vi slynger et samstemt Nei!
inn i ansiktet på dem
som vil bygge fredens skanser høgere
med blødende brødrehjerter.




Spanske guerillas -
også for dere
skal morgenen gry,
også for dere -

Syngende skal dere gå
ned fra fjellene,
ut gjennom "Carabanchel" Alto's
og Seguridads blodflekkete murer,
ut mot en ny solfull dag.

Det er drømmen dere lever for - og dør
Det er sangen som ildskjæret nynner
i våpnenes kjølige stål.

Fedrelandet ble vristet fra dere
av harde voldshender,
men dere eier det.
Så lenge fedrenes jord
har en grav for sønner.
Så lenge Frihetens soldater våker
ved leirbål under stjernene.



Frihetens soldater / Hans Børli

I: Arbeiderbladet (1951-08-18)
av Hans Børli
tilegnet Frederico Carcia Lorca

"Og må mitt blod over markene bli til et mykt rosenleie
hvor de trette arbeidere kan hvile sine spader"
Går vi på akkord med vold og vondskap -?
Sitter vi ved våre arner
og laller om frihet
mens ennå en av våre folkebrødre
tråkkes under jernhælen-?

Friheten skal ikke gjerdes inn
av hav og grenserøyser
ikke kjøpes, selges, prostitueres
mellom dollargriske høkerhender.
Nei! Friheten skal gå over verden
som en hvileløs vandringsmann
med bud fra bror til bror.

Men hør-!
Over Biskayas frådende brenninger,
stiger ropet:
"Det er ikke sant at dere seiret!
Det er ikke sant at dere brakte legedom!
En pestbyll modnes blant dere
og sprer sin gift
i Europas krigsarrete legeme!"

Ja, fasiscmens pestbasiller
oser på ny fram
over unge slagmarker,
men friheten skal aldri dø!

Friheten våker
ved leirbål i fjellene.
Friheten lyser
med flammer av hat og trass
i bleike, forslåtte ansikter
bak gitre av jern.




Spania -
Solfulle, sørgmodige land!
Navn gylne av gitar
og tunge av druens blod:
Cordova, Andalucia, Guadalquivir."

Mørke, stålspente spanjol -
sollandets sønn,
la ikke hatets
blanke damascener-klinge
ruste fast i skjeden.

Du som kjempet med ljå og trefork
mot den lille korsikaners
blodberuste soldater,
i dager da andre trellebundne land
sendte sliskere til "udyret"s hoff.

Bevar dette ditt hellige hat,
vedbli å vise verden,
det nytteløses nytte,
det håpløses håp!

Og vit,spanjol,
at hos deg våker
Fredericio Garcia Lorcas
siste, røde tanke.
Den som ble splintret
av mordernes mantelkuler
hin skjenselens morgen
på Granadas kirkegård.

Hans edle grandesjel
roper ikke på hevn,
men frihet,
frihet og rett
for det folk han elsket:

Kvinna som går over markene
med olivenkurven over spinkle skuldrer.
Mannen som risser sin elskedes navn
i cellens cement
mens han venter på skrittene
skrittene - - -

Å. skjensel og skam over dem
som i dag vil satse
Spanias sjel
ved dødens forbandede spillebord!

Spania -
du blodig forrådte land,
vit at vi er med deg.

Vi
som selv har hørt bøddelstegene
stampe over vår jord!
Vi slynger et samstemt Nei!
inn i ansiktet på dem
som vil bygge fredens skanser høgere
med blødende brødrehjerter.




Spanske guerillas -
også for dere
skal morgenen gry,
også for dere -

Syngende skal dere gå
ned fra fjellene,
ut gjennom "Carabanchel" Alto's
og Seguridads blodflekkete murer,
ut mot en ny solfull dag.

Det er drømmen dere lever for - og dør
Det er sangen som ildskjæret nynner
i våpnenes kjølige stål.

Fedrelandet ble vristet fra dere
av harde voldshender,
men dere eier det.
Så lenge fedrenes jord
har en grav for sønner.
Så lenge Frihetens soldater våker
ved leirbål under stjernene.



Frihetens soldater / Hans Børli(1918-1989)

I: Arbeiderbladet (1951-08-18)