Teksten er hentet fra http://www.oocities.org/iglu01/no/globalisering/wsf2004.html


Nordmenn, indere og afrikanere sammen mot Coca Cola, Bush og fattigdom

Verdens sosiale forum for første gang i India


Hinduer og muslimer spiser sammen frokost, kristne nonner stemmer i en felles sang med tibetiske munker. På Verdens Sosiale Forum i India er det å bli kjent med sidemannen eller sidekvinnen minst like viktig som å høre foredragene til stjernene i bevegelsen for en rettferdig globalisering.


Bønder med turban, hårløse anarkister, sjenerte tibetiske jenter, organiserte nordmenn - rundt 100 000 engasjerte mennesker fra hele verden samles for tida i Mumbai (Bombay). Etter tre ganger på rad i Porto Alegre, finner Verdens sosiale forum iår sted i India.


- Berusende

Indiske aviser er henrykt over tilstrømningen av kunnskapssøkere fra alle verdens land. - Det er nesten berusende å se så mye vanlige folk samlet på et sted, skriver The Times of India og forteller entuastisk om en australsk kvinne som prøver å forstå hva slags urett telugu-bøndene kjemper mot og om en storvokst østerriker som spør en liten sky tibetansk jente om hennes flygeblad mot den kinesiske okkupasjonen.

- Det er overveldende å se på hvilken uformell måte alle her gjør jobben sin til tross for alle de språklige, religiøse og kulturelle forskjellene, skriver Shobha Viswanathan, en av de frivillige hjelperne. De indiske avisene liker også å skrive om alle de til tider hjelpeløse tilreisende, om misforståelsene og de kuriose klær folk fra Vesten har på seg: - Se, hun har nesten ingenting på seg”, utropte noen fra Karela-provinsen og pekte.

Jovisst, mange stjerner i “bevegelsen” er her og holder foredrag og verksteder som nobelprisvinneren Shirin Ebadi, forfatteren Arundhati Roy, den palestinske intellektuellen Mustafa Bargouthi og den tidligere sjefsøkonomen i Verdensbanken Joseph Stiglitz. Men mange sier at det å snakke til naboen din fra en annen politisk bevegelse og et annet land er minst like viktig, som Malin Bjørk i en rapport på attac sine nettsider peker på.


Felles kamp for rettferdighet

Deltakere på Verdens Sosialforum merker nemlig fort at uansett hvor de kommer fra, så kjemper de for samme sak.

- Jeg kommer fra Kenya og der er mange fellestrekk mellom Kenya og India, sier Akim Chiagi (33) til The Guardian og nevner de politiske problemene og fattigdommen.

En stor sak i India er kampen mot Coca Cola. Selskapet blir beskyldt for å bruke opp store mengder grunnvann, for å tørke ut landområder og pumpe ut giftige toksiske stoffer. Inderne vil gjerne lære og få inspirasjon fra aktivistene i Colombia som gikk til rettssak mot selskapet. Målet er en verdensomspennende boykott mot Coca-Cola. Flere universitetskantiner i USA har allerede tatt den kunstig svarte leskedrikken ut av hyllene. "Nestle, Coca Cola, ut med dere”, ropte den franske bondeaktivisten Jose Bove til massene.


Fattigdom utenfor konferanselokalene

For deltakerne betyr flyttingen til Mumbai i India et direktere møte med fattigdommen og kastesystemet, selv om organisatorene gjør alt for å holde tiggerne borte fra konferanseområdet, skriver Hannes Koch i en kritisk kommentar i tyske Tageszeitung. - De kasteløses (dalit) inntog minnet om virkeligheten. Bare 100 meter fra konferanselokalene befinner den nærmeste slummen seg. Over halvparten av Mumbais befolkning lever under fattigdomsgrensen. Deltakerne får vegetar- og helsekost, rent drikkevann samt raske datalinjer.

- Verdens Sosiale Forum har klart å integrere mange marginaliserte folkegrupper fra hele verden, men lyktes ikke å nå fram til de fattige ved siden av, kritiserer også Nord-Sør-nyhetsbyrået IPS.


Verdens andre supermakt?

Som "verdens andre supermakt" betegner deltakerne og organisatorene seg selvsikkert. Det er nok en overdrivelse. Visst blir bevegelsen større og større, det blir arrangert lokale fora i mange land: Men det er ikke bare fryd og gammen å arbeide sammen. Selv om alle jobber for samme sak - motsetningene er store innad i bevegelsen. Noen mer radikale grupperinger organiserte et motarrangement (“Mumbai Resistance”) som samlet flere tusen deltakere. - Med flyttingen til India har det blitt tydeligere at bevegelsen er en bevegelse av bevegelser, skriver deltaker Audun Lysbakken (SV) i Klassekampen

Verdens Sosiale Forum har et stort potensiale. Men det blir ikke brukt bra nok. Kjendisene står altfor mye i fokus, kritiserer direktøren i Oxfam Nederland, Sylvia Borren. Hun har inntrykk av at mange bare er opptatt av å spre budskapet sitt. - Organisasjonene bør høre mer på hverandre, sa hun til nyhetsbyrået IPS.

IPS-redaktør Roberto Savio går enda lengre i sin kritikk. Han mener Verdens Sosiale Forum står ved et skille. Det kan ikke vokse mer og må være mer enn en festival for venstreaktivister som feirer seg selv og bekrefter hverandre. Deltakerne går hjem med styrket idealisme, men makter ikke å bidra til en politisk forandring. Derfor må Verdens Sosiale Forum reformeres, skriver Roberto Savio.


Uinteresserte norske journalister

Dessuten trenger bevegelsen mer oppmerksomhet fra de etablerte avisene og TV-stasjonene. De fleste norske journalister interesserer seg ikke for slike temaer som et forespørsel i Kvasirs nyhetssøk avslører. Det er imidlertid blitt litt bedre mot slutten av forumet med artikler på NRK.no, i Vårt Land, Adressavisen og Aftenposten. Ingen av journalistene - Klassekampens utsendte unntatt - var til stede i Mumbai.

Og en stor del av journalistene som skriver om forumet har ikke skjønt hva det dreier seg om, skriver bladet MotherJones: Bevegelsen er ikke mot globalisering, men mot globaliseringen av en eneste økonomisk modell: neoliberalismen. Kanskje henger dette også sammen med at "bevegelsen" ikke er flink nok til å jobbe sammen med media? En journalist fra Sør-Afrika var forundert over at det på forumet ble viet så lite oppmerksomhet på å sensibilisere mediefolk, skriver Nidhi Jamwal.

Men bevegelsen er ennå ung. Den har mye å lære. Og det er nok som Audun Lysbakken skriver. Han nevner fattigdommen omkring seg og konkluderer: - Når det er håp her kan vi andre aldri tillate oss håpløshet.


- Forumet må alltid være på reise

Arrangementet varte i seks dager og ble avsluttet onsdag, 21.januar 2004 og er opprinnelig et motarrangement til World Economic Forum i Davos, Sveits. Neste år skal forumet av en eller annen grunn igjen tilbake til Porto Alegre - en dårlig idee, mener Hannes Koch i en kommentar i tyske Tageszeitung.

- Med denne avgjørelsen mister forumet en del av sin legitimasjon. Dets viktigste oppgave er å gi dem en stemme som ikke blir hørt, skriver han.

- Forumet må derfor alltid være på reise. Ikke i 2006, men allerede neste år burde det arrangeres i Afrika.


Lorenz Khazaleh, 18./22.1.04