TENNAR Tennar er en egen anatomisk utvikling av veden. Den er mørk likesom malmen, men dessuten har cellene (fibrene) uregelmessig forløp. Tennar oppstår når veden under veksten er utsatt for et skjevt trykk. For eksempel hvis stammen er bøyd nederst, blir det tennar på undersiden av den krumme delen av stammen, fra margen og i en sektor ut mot overflaten. Likeså på undersiden av en stor tung gren. Tennar er ubrukelig til mange formål. Den er hard og uregelmessig og lar seg ikke kløve eller i det hele bearbeide som vanlig ved. Den vil "kaste" eller vri seg, men den fliser seg ikke opp. Et av de få formål den egner seg ypperlig til, er meier på sleder. Furu, likesom gran, har harpikskanaler gjennom alle deler av treet. Sekretskillingen i stammen øker når den blir skadet. Dette har folk benyttet seg av for å få bygningstømmer som var "kvåegjengi". TYRI Død furuved som er særlig "feit", heter tyri de fleste steder på Østlandet og Agder. Tyri heter "spik" på Vestlandet og nordover. Av tyri, særlig i gamle stubber og røtter i myr og under moselag i skogsbunn, er det i uminnelige tider blitt laget tjære ved tørrdestillasjon i miler. Veden blir da tilbake som trekull, som måtte til for smiing og opparbeiding av malm. Omkring denne virksomheten vokste det opp en rik flora av folkeminner i form av muntlig tradisjon og senere trykt litteratur. TYRISTIKKE Tyristikke var vanlig som belysningsmiddel. Å skaffe gode stikker krevde omtanke og arbeid. "Spik til ljos laut dei ha mykje av. Den skogen som skulde vere til spik. måtte åberkast med roti, halvhoggast og gjerne ta toppen av treet, so det vart stande og sture i åreves. Da spikka veden seg og den vart brukt både inne og ute. Veden vart oppstutta i høvelige lengder og kløyvd i tunne remser". Tyri, finkløvd og lagt mellom klærne, var et av de mange midlene man prøvde for å holde møllene borte. Toppskuddene ga materiale til tvare og til dregg for båten. Til tresko og øsekar ble furu foretrukket på enkelte steder, og til stav i laggete kar og tønner, hvis ikke harpikslukten hindret dette. Også tiner og bommer, rettvokst furu, oppkløvd i tynne skier, ble det flettet flisekørjer av , og høykørjer i fjøset. Furu ble også brukt til spontak på hus. I båter var det uttallige deler som furu egnet seg best til. Det gjaldt å skaffe emner som hadde vokst seg til den riktige formen.