Denne
kronikken vart fyrste gongen offentleggjort i Dagbladet 2. september 1997:
http://www.dagbladet.no/kronikker/970902-kro-1.html
Dagbladets presentasjon av kronikken:
I dag skal fiskerifagkandidat Torstein Leon Hansen forsvare sin oppgave
om
fabrikktrålerne og underrapportering av fangster. Det skjer ved
Fiskerihøgskolen i Tromsø. Hansens oppgave har allerede fått
stor
oppmerksomhet i Nord-Norge og det er derfor knyttet stor spenning til dagens
vitenskapelige oppgjør omkring hans påstander. Stortingsrepresentant
Erling
Folkvord begrunner i denne kronikken sitt eget engasjement og kommer
nærmere inn på kildegrunnlaget for påstandene.
«Fabrikktrålerflåten
er en samfunnsmessig utgiftspost. Den
ødelegger ressursgrunnlaget og er en vedvarende trussel mot
arbeidsplasser, bosetting og kultur på kysten.»
Politisk miljøkriminalitet
Toppolitikere har i en årrekke lukka øynene for miljøkriminalitet
og avgiftsunndragelser. Rederne som eier fabrikktrålerne har
hatt et slags amnesti fra regler som gjelder for alle andre
fiskere.
Av ERLING FOLKVORD, STORTINGSREPRESENTANT, RV
Norsk fiskeriforvaltning er god når den får lov å virke.
To finmaska systemer
pålegger hvert fartøy å rapportere både hver fangst
og hvert videresalg - i
detalj. Fangstdagboka skal signeres av skipperen hver dag, og
skal bl.a.
inneholde hvor mange kilo det er av hvert fiskeslag i hver fangst. Den
skipperen
som fusker, får trøbbel hvis han får Kystvakta på
besøk . Så detaljert er
rapportene at Fiskeridirektoratets fangstdatabase viser hvor mye av hvert
fiskeslag som er tatt opp på hvert fangstfelt til ulike tider av
døgnet, og hvor
mange kilo sei, torsk osv. som er solgt fra hvert fartøy. Det er
enkelt både å
oppdage overfiske og når fangst og salg ikke stemmer overens. En
kystfisker
fikk i 1990 inndratt en fangst på 3,6 kilo.
Selv da RV starta opprullinga av Oslo-korrupsjonen opplevde jeg ikke maken
til de rabiate motangrepene som kom etter at RV sist uke offentliggjorde
talla
for hver fabrikkreders underrapportering. Vi som har kopla tallene fra
Fiskeridirektoratets fangstdatabase til hvert fartøy, har fra rederhold
blitt
frakjent all ære og troverdighet. Men fiskeriminister Schjøtt-Pedersen
holder en
påfallende lav profil og sier det er en sak for Økokrim, hvis
det skulle være noe
i RVs «påstander» om økologisk og økonomisk
kriminalitet.
Dette gjelder fabrikk -trålerne og er ingen generell kritikk
verken av hele
havfiskeflåten eller av øvrige trålere. Det er Kåre
Torvholm - en ukuelig sliter på
Sunnmøre - som er årsak til at vi nå får avdekka
en oppsamla urett som gjør at
Rød-Larsen-saken virker liten. Torvholm var fisker inntil han ble
ufør etter ei
arbeidsulykke. Gjennom fire år på Stortinget har jeg fylt tre
ringpermer fra ham
som viser at noe er helt galt i forholdet mellom fabrikkrederne og de som
styrer
staten og noen kommuner. Torvholm mener at rettferdigheta skal seire til
slutt,
selv om uretten hersker i dag.
Han oppdaga på 80-tallet noe som ikke stemte i fiskernes trygdeordninger.
Hvorfor fikk fiskerne så lite ut når de betalte så mye
inn? Han fant ut at
fiskeriministeren i 1970 - i hemmelighet - hadde gitt fabrikkrederne en
30
prosents rabatt på de stortingsvedtatte premiesatsene! Dette sto
ved lag i 20 år,
og tappa fiskernes trygdeordning for 200 millioner kroner. Det viste seg
at
fabrikkrederne hadde sugerør flere steder enn i trygdekassa, men
maktas
politikere, forskere og informasjonsmedarbeidere har - forsiktig sagt -
vært
uvillige til å ta opplysningene på alvor. En som er tiltenkt
å bli fiskeriminister i en
kommende sentrumsregjering fastslo i «Tromsø» sist onsdag
at både Torvholm
og undertegnede « trenger psykiatrisk behandling ved Åsgård
Sykehus ».
Torvholms strev og redernes bakvasking får meg til å tenke
på den kinesiske
fabelen om den dumme gamle mannen som flytta fjellet . Vegen til
huset
hans var sperra av et fjell. Han og sønnene begynte med stor besluttsomhet
å
grave bort fjellet. Da skjønte alle at han var dum og sa det var
umulig for de
som var så få, å flytte fjell. Men den dumme gamle mannen
svarte at dette
fjellet er nok høyt, men det kan ikke bli høyere. Og det
vi hakker løs, gjør
det lavere . Og så hakka og grov han videre, dag etter dag, år
etter år. Fabelen
forteller at dette rørte Guds hjerte så sterkt at Gud sendte
to engler ned på
jorda, og de bar vekk fjellet.
Sammenlikninga holder ikke helt. Hvis Torvholm hadde klart å røre
Guds
hjerte, hadde Gud sikkert gitt et hint til Kjell Magne Bondevik - som jo
er en av
de Møre-politikerne som både står Gud nært og
er grundig informert fra
Torvholms side. Men om Bondevik er passiv, er det andre som har reagert.
Fiskerifagkandidat Torstein Leon Hansen i Tromsø har skrevet en
hovedoppgave der han etterprøver Torvholms påstander punkt
for punkt.
Materialet gir harde konklusjoner:
«Fabrikktrålernes «lønnsomhet» - og dermed
redernes rikdom - er bygd på
systematiske brudd på den lov og rett som skal regulere fiskeriene.
De har solgt
store deler av fangstene utenom salgslag og lurt seg unna å betale
trygdeavgifter,
også etter at den ulovlige «trygderabatten» ble avvikla.
De flytende fabrikkenes
«lønnsomhet» forutsetter både økologisk
og økonomisk kriminalitet.»
Fangstdagboka er som nevnt grunnlaget for både ressursforvaltning
og
økonomisk kontroll. Men til tross for at Høyesterett allerede
i 1983 fastslo at
«det er viktig at de opplysninger den gir om fangstkvantum, til enhver
tid er
korrekte» og at «skipperen har ansvar for at det blir etablert
rutiner ombord
som sikrer at rundfiskmengden i hvert hal og for hver dag blir fastslått
med
størst mulig sikkerhet», så sa generalsekretær
Audun Maråk i
Fiskebåt-redernes Forbund for ei uke sia offentlig at en høyesterettsdom
godkjenner ti prosents avvik - for fabrikktrålerne! Er Maråks
høyesterettsdom
like hemmelig som trygderabatten var?
Rapporteringssystemet er et godt verktøy for de som skal kreve inn
skatt og
avgift, hvis da ikke de politikerne som sitter over kontrollørene,
ber dem
unnlate å bruke verktøyet . Jeg har fått tilgang
til en sammenfatning av
databasens fangst- og salgsrapporter for femårsperioden fram til
og med 1991.
Fabrikktrålerne har gjort seg skyldig i underrapportering av 75000
tonn fisk til
en verdi av ca. en halv milliard kroner. Dels har de bokført fangster
som de
seinere ikke har solgt. Dels har de bokført salg av fangster som
de - ifølge
fangstdagboka - ikke har henta opp av havet.
Så omfattende brudd på rapportplikta slår beina under
planmessig
ressursforvaltning og åpner for at millioninntekter kan unndras beskatning.
Salget utenom salgslag har snytt fiskernes trygdeordning for titalls millioner.
Mange fabrikkredere er trygdesnyltere, men i en helt annen størrelsesorden
enn
alenemødre og arbeidsløse som dømmes for trygdemisbruk.
En parlamentarisk granskingskommisjon må nå rette søkelyset
mot de som sitter
øverst, dvs. de ansvarlige politikerne. Jeg er ikke den eneste politikeren
som i
flere år har fått Torvholms påvisning av kriminelle forhold.
Men i
stortingsdebatten om denne betente materien i desember 1994, ble RV stående
nokså aleine. Overglattingsviljen var stor. Hvilket ansvar har de
politikere i
Storting, regjering og rundt om på ordførerkontorene som unnlot
å reagere da
de fikk skriftlige meldinger om skatte- og avgiftsunndragelser? Jeg mener
deres
passivitet er årsak til at et fåtall fabrikktrålerredere
har fått drive på denne
måten. Jeg nekter å tro at slike regelbrudd og så store
avgiftsunndragelser
kunne pågå så lenge hvis ikke sentrale politikere nærmest
hadde krevd
passivitet fra kontrolletatene. Og jeg nekter å godta at Økokrim
skal ta seg av
den delen som handler om politikeres myndighetsmisbruk.
En granskning kan ikke gjøre det svarte fiskesalget hvitt eller
fabrikktrålerflåten
lønnsom. Men skal vi få en slutt på uvesenet, må
også politikernes medvirkning
avdekkes.
Fabrikktrålerflåten er en samfunnsmessig utgiftspost. Den ødelegger
ressursgrunnlaget og er en vedvarende trussel mot arbeidsplasser, bosetting
og
kultur på kysten. Avvikling av de flytende fabrikkene er enda viktigere
enn å
stille redernes politiske støttespillere til ansvar.
fabrikktrålere