Norsk på teknisk fagskole
2001-2003
Når det gjelder dette kurset, vil vi forsøke å ta utgangspunkt i formålet med opplæringen (se formålsparagrafen nedenfor), spesielt de punktene som er uthevet.
Formålsparagrafen setter eleven/studenten i sentrum. Ut fra formålsparagrafen vil studentene og jeg arbeide for å nå målene i læreplanen.
Når det gjelder norsk, er det to ting som er viktige:
Av disse to tingene er det den muntlige uttrykksevnen som gir størst rom for studenten til egenutvikling i tråd med formålsparagrafens § 1-2 (se nedenfor). Det vil derfor være naturlig å legge vekt på å forbedre studentenes muntlige ferdigheter.
Besl.O.nr.68 (1997-1998)
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane og lærlingane i den personlege utviklinga deira. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.
Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.
Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen.
Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.
NORSK PÅ TEKNISK FAGSKOLE
Eksamen/timetall
Eksamen i norsk på tekniske fagskoler er identisk med allmennfageksamen i norsk på videregående skole. Studentene skal opp til eksamen i norsk hovedmål skriftlig og norsk sidemål skriftlig. Oppgavene blir gitt sentralt. Studentene kan i tillegg komme opp til eksamen i norsk muntlig. For informasjon om vurdering se "Utdrag fra læreplanen i norsk" nedenfor.
Det forutsettes at studentene på teknisk fagskole har gått gjennom modul 1 i norsk på grunnkurset og modul 2 på VK 1. Dette tilsvarer 150 timer.
For å få generell studiekompetanse gjenstår modul 3 og 4. Dette tilsvarer 374 timer. Fordi studentene på teknisk fagskole er voksne, blir undervisningen kuttet til 248 timer. Dette tilsvarer 6,6 uketimer på årsbasis. I praksis fordeles dette på 4,3 timer pr. uke i første skoleår og 2,3 timer pr. uke i andre skoleår.
Prøver i skoleåret
I hovedmålet blir det tre prøver/innleveringer i terminen. I nynorsk blir det to prøver eller innleveringer i terminen. På grunn av at de fleste oppgavebesvarelser kan finnes på Internett, må innleveringer begrenses.
Undervisningsopplegg
Norsk er et omfattende fag dersom vi ser på pensumlista. Pensumlista springer ut av læreplanen i norsk, og det er lite vi kan kutte ut dersom vi skal følge læreplanen. Det vi imidlertid kan gjøre, er å legge opp til arbeidsmåter som gjør at klassen gjennom sitt arbeid dekker pensum, samtidig som vi dekker det som er viktigst: Å kunne uttrykke seg godt skriftlig i begge målformer (læreplanen mål 8 og 14), og å kunne bruke språket muntlig i ulike sammenhenger (læreplanen mål 7 og 13).
Det kan derfor være fornuftig å se på norskfaget som et stort prosjekt hvor det viktigste målet er eksamen. Dette store prosjektet deler vi inn i en rekke mindre delprosjekter. Ansvaret for disse delprosjektene legges på lærer og studenter.
Vi arbeider oss gjennom pensum kronologisk; dette gjelder språkhistorie, litteraturhistorie og litteratur. I størst mulig grad lager grupper av studenter sammendrag av de viktige delene av pensum slik at alle ved slutten av norskkurset har et sett med notater som letter repetisjon.
Vi starter opp med kapittel 9. Språk og argumentasjon og kapittel 10. Skriftlig bruk av språket. Det er ingen grunn til å vente med nynorsken. Forholdsvis raskt starter vi med å gå gjennom formverket.
Det kan være fornuftig allerede i starten å tenke på emne for særemnet i norsk (Se kapittel 12, s.510)
I hvert av skoleårene skal studentene gjennomføre ett eller flere prosjektarbeid. I minst ett av prosjektarbeidene skal flere fag, både felles allmenne fag og studieretningsfag, inngå.
Utdrag fra læreplanen i norsk:
Kapittel 3: Vurdering
3.1 Kvifor vurdering?
Målet med vurdering er å sikre ein nasjonal standard i opplæringa slik at vi kan få eit godt og likeverdig opplæringstilbod for alle. Vurderinga må byggje på måla for faget, slik dei er formulerte i læreplanen.
Vurdering har ulike føremål, mellom anna
· å informere eleven, føresette, læraren og skolen i arbeidet fram mot eit læringsmål
· å rettleie, motivere og utvikle eleven
· å motivere læraren til kontinuerleg å vurdere undervisningspraksisen sin
· å informere samfunnet, arbeidslivet og vidare utdanning om den kompetansen eleven har oppnådd
3.2 Kva skal vurderast?
· Måla for opplæringa, slik dei er fastsette i den generelle delen av læreplanen og i kapittel 2 i denne læreplanen, dannar grunnlaget for vurderinga
· Det er eleven sin samla kompetanse som skal vurderast, slik denne kompetansen er formulert i måla for opplæringa
· Vurderinga av eleven skal vise i kva grad ho/han har nådd måla i læreplanen
3.3 Korleis skal ein vurdere?
Ein skil mellom to hovudtypar av vurdering:
· Vurdering undervegs.
· Avsluttande vurdering.
Vurdering undervegs har som føremål å informere og motivere elevane og lærarane i arbeidet med å nå opplæringsmåla. Slik vurdering kan vere formell eller uformell. Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa. Den formelle vurderinga undervegs kjem til uttrykk i terminkarakterane. Lærarane vil finne idear og hjelp til vurderingsarbeidet i ei metodisk rettleiing.
Avsluttande vurdering kjem til uttrykk i standpunktkarakterar og i dokumenterte resultat av avsluttande eksamen.
3.4 Spesielle forhold som gjeld vurdering i Norsk
Eksamensoppgåver til skriftleg eksamen skal i hovudsak vere knytte til mål og hovudemne for faget. Dersom eksamen i norsk består av to skriftlege eksamensdagar, skal den eine oppgåva skrivast på hovudmålet og den andre på sidemålet.
Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren, og ikkje berre på grunnlag av oppgåvetypar som eleven kan få til eksamen. Eksamenskarakterane og standpunktkarakterane skal til saman dokumentere brei skriftleg kompetanse i norsk.
For vurdering av norsk skriftleg og oppgåvetypar til norskeksamen viser ein til Vurderingsrettleiingar i norsk, utgitt av Eksamenssekretariatet.
Vurdering av særemnet i norsk (vidaregåande kurs II) skal inngå som ein del av karakteren i norsk skriftleg dersom eleven leverer ei skriftleg oppgåve. Dersom særemnet blir munnleg presentert, inngår det som ein del av vurderinga i norsk munnleg.
I kvart av skoleåra skal elevane gjennomføre eitt eller fleire prosjektarbeid. I minst eitt av prosjektarbeida skal fleire fag, både felles allmenne fag og studieretningsfag, inngå.
Vi viser elles til vedlegg 2 - Vurderingsordningar.
Vedlegg 2
Vurderingsordningar i norsk
Standpunktkarakterar
Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg.
Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane.
Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg.
Dei elevane som tek 150-timarskurset med modul 1 og 2 på grunnkurset, skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterar, ein
i norsk skriftleg og ein i norsk munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer på det elevane presterer i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg. Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.
Etter modul 3 på vidaregåande kurs I og etter modul 4 på vidaregåande kurs II skal elevane ha standpunktkarakterar i tre disiplinar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.
Eksamen
Dei elevane i yrkesfaglege studieretningar som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg. Oppgåvene blir gitt lokalt etter sentrale retningslinjer.
Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen. Oppgåvene blir gitt lokalt etter sentrale retningslinjer.
Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II. Oppgåvene blir gitt sentralt. Elevane kan i tillegg kome opp til eksamen i norsk munnleg.
Norsk på Horten tekniske fagskole
BOKLISTE:
Halvorsen, Jemterud, Semmen: Tekst og tanke. Norsk for grunnkurset. Lære- og litteraturbok
(Boka anbefales anskaffet i og med at stoff herfra er grunnlaget for mye av det som tas opp i bøkene nedenfor.)
ISBN 82-00-42746-3
Halvorsen, Jemterud, Semmen: Tekst og tanke. Norsk for VKI og VKII. Lærebok
ISBN 82-00-45073-2
Halvorsen, Jemterud, Semmen: Tekst og tanke. Norsk for VKI og VKII. Litteraturbok
ISBN 82-00-45072-4
Olav Veka. Alf Hellevik: Nynorskboka
ISBN 82-03-32350-2
Jon Bjones, Halvor Dalene: Nynorsk ordliste for alle
ISBN 82-00-22608-5
PENSUMLISTE
NORRØN LITTERATUR
Håvamål, s.17
Sagaen om Gunnlaug Ormstunge
FOLKEDIKTNING
Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe: Herremannsbruden, s.106
Peter Christen Asbjørnsen: Per Gynt, s.120
Margjit Hjukse, s.129
LITTERATUR FRA 1400-1800
Piero Querinis rapport - 1432, s.42
Dorothe Engelbretsdotter: Når verden med sin glede sviker, s.50
Ludvig Holberg: Mennesket og Flyvningen, s.57
Johan Herman Wessel: Smeden og Bageren, s.65
LITTERATUR FRA 1800-1850
Maurits Christopher Hansen: Mordet på Maskinbygger Roolfsen, s.72
Henrik Wergeland: Det første Haandtryk, s.75
Johan Sebastian Welhaven: Det tornede Træ, s.92
Bjørnstjerne Bjørnson: Treet, s.93
Jørgen Moe: Fanitullen, s.97
LITTERATUR FRA 1850-1870
Aasmund Olavsson Vinje: Fantefølgja, s.134
Bjørnstjerne Bjørnson: Faderen, s.143
Henrik Ibsen: Terje Vigen, s.153
Ivar Aasen: Hugen til rikdom, s.137
LITTERATUR FRA 1870-1890
Henrik Ibsen: Ett drama
Amalie Skram: Sjur Gabriel (romanutdrag), s.190
Alexander Kielland: Karen, s.176
Jonas Lie: Livsslaven, s.165
Arne Garborg: Hvem skal vinne? s.179
August Strindberg: Giftas, s.186
Roman fra realismen/naturalismen
LITTERATUR FRA 1890-1900
Knut Hamsun: Pan (1894) (eller annen roman)
Knut Hamsun: En ganske alminnelig flue av middels størrelse, s.213
Arne Garborg: Fred, s.181
Arne Garborg: Elsk, s.227
Sigbjørn Obstfelder: Rugen skjælver, s.223
Hans E. Kinck: Datteren paa Breibø, s.219
Jonas Lie: Isak og Brønnøypresten, s.204
Karen Sundt: Arbeiderliv, s.240
Per Sivle: Tord Foleson, s.244
LITTERATUR FRA 1900 TIL I DAG
Kristofer Uppdal: I ein arbeidar-forstad, s.267
Olav Duun: Bedehuset, s.327
Sigurd Hoel: Sne, s.290
Herman Wildenvey: Eventyr til Ellen, s.283
Rudolf Nilsen: "Greven av Vaterland", s.279
Olav Nygard: No reiser kvelden seg, s.278
Torborg Nedreaas: Christi, s.366
Jens Bjørneboe: Den gode elev, s.393
Halldis Moren Vesaas: Fødd i går, s.325
Fredrik Ramm: En skitten strøm flyter utover landet, s.300
Arnulf Øverland: Kristendommen, den tiende landeplage, s.316
Arnulf Øverland: Tre brødre, s.323
Daniel Haakonsen: Analyse av Tre brødre, s.324
Johan Borgen: Victoria Regia, s.380
Kjell Askildsen: Sjakk, s.428
Roman eller drama fra perioden
SVENSK, DANSK OG ISLANDSK LITTERATUR PÅ ORIGINALSPRÅKET
Torgny Lindgren: Legender, s.433
Finn Stenstad: Intervju med Torgny Lindgren, s.432
Vita Andersen: Lykke, s.403
Piet Hein: At fatte og at for-fatte, s.427
Strofe fra Voluspå: Sér hón upp koma (Tekst og tanke, lærebok, s.29)
ISLANDSK LITTERATUR I OVERSETTELSE
Fri¶ a Sigur¶ ardòttir: Eg og du, s.412
SAMISK LITTERATUR
Kirsti Paltto: Eit attersyn, s.440
LITTERATUR- OG MEDIEHISTORIE
Tekst og tanke, lærebok: Kapittel 1, s.11-42
Kapittel 2, s.91-112
Kapittel 3, s.113-133
Kapittel 4, s.140-160
Kapittel 5, s.162-249
Kapittel 6, s.264-302
Kapittel 7, s.331-389
SPRÅKLIGE EMNER
Språk og argumentasjon
Tekst og tanke, lærebok: Kapittel 9
Skriftlig bruk av språket
Tekst og tanke, lærebok: Kapittel 10
Språkhistorie
Tekst og tanke, lærebok: Kapittel 1, s.43-80 pluss norrøne tekster på originalspråket, s.67- 75
Kapittel 2, s.85-91
Kapittel 3, s.134-139
Kapittel 5, s.250-261
Kapittel 6, s.303-328
Moderne talespråk i Norden
Tekst og tanke, lærebok: Kapittel 8, s.390-441, derav 5 dialektprøver for stedfesting.
Sidemål
Vi arbeider oss gjennom Nynorskboka. (Se litteraturlista)
Særemne
Særemnet er omtalt i Læreplan for vidaregåande opplæring. Det følgende er sakset fra Internett på adressen http://skolenettet.nls.no/dok/lp/norsk.html
Mål 17 Særemne
Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium
Hovudmoment
Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid. Arbeidsstoffet skal i hovudsak
hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn.
Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet.
Særemnet i litteratur kan til dømes vere
- forfattarstudium
- periodestudium
- sjangerstudium
- temastudium
Særemnet i språk kan til dømes vere
- dialektstudium
- studium av norrønt mål
- språkhistorisk emne
- studium av stadnamn og personnamn
- språksosiologisk emne
- stilistisk emne
- andre aktuelle språklege emne
Særemne i massemedium kan til dømes vere
- samanlikning mellom skjønnlitteratur og film
- reklamestudium
- studium av teikneseriar eller vekeblad
- analyse av språk og innhald i fjernsyns- eller radioprogram
- studium av massemedium som kulturformidlar
- studium av massemedium som informasjonskjelde